Tanken kan aldri akseptere noe av det som skjer, den vil alltid ha noe som er bede eller annerledes. Tanken er ikke konstruert for aksept men for å strekke seg mot fremtiden mot noe som er bedre og lokker der fremme eller noe som gikk galt i fortiden, noe som kan forandres, gjøres bedre. Tanken kan bare akseptere det som skjer om det som skjer er noe som tanken antar vil bedre ens opplevelse. Slik vil en holding av aksept fra den det "vanlige" paradigme være å late som om, et forsøk på manipulasjon fordi man tror at ved å akseptere så kan man oppnå det ene eller det andre. Sann aksept kan altså ikke finne sted fra egoet, det strider i mot dets natur. Livet, det sanne selvet aksepterer allerede alt som det er, det har dette aksept av nuet som sin naturlige tilstand. For å kunne aksepterer så må en altså skifte ståsted, ikke forsøke å tilpasse ståstedet du har til en effekt av et annet ståsted, det er umulig. Så hvem er du så når du aksepterer?
Thought can not ever truly accept anything. It will only ever have an attitude that -I accept if it thinks that the result will improve my experience. An attitude of acceptance is only ever about bartering and attempting to manipulate life, and is a cover-up for not accepting. Life itself already accepts everything just the way it is, whether you think you accept or not. So who do you think you are when you say “I accept”?
http://www.youtube.com/watch?v=R1AQktf1RMg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar