When we first recognizing awareness, we
may consider it to be like a formless background in which all appearances come
and go. This is fine as a starting point, but it can result in a sense of
oscillation, which is the sense of going back and forth between moments of
recognizing awareness and then being drawn back into a story of personal
suffering, seeking, or conflict. Oscillation occurs precisely because there is
still a belief in separate objects operating. The object could be the self
center (“ego”). It could be the sense of a separate other in a relationship. It
could be any other object such as death, bankruptcy, or a job, even though we
might not realize at first that we experience those as separate things. The
point is that separation is the root of all suffering, seeking, and conflict. In
recognizing awareness, people get a sense that their basic identity is this
awareness in which all objects in the world come and go. But that is where the
confusion around separation begins to solidify, resulting in oscillation.
Awareness and the world that seems to appear to awareness are inseparable. In
Living Realization, we come to see that there are no separate objects. So
objects are not coming and going at all. When we are experiencing separate
objects, the Unfindable inquiries
are tools that we use to actively look for these objects. We don’t find them.
We find only thoughts, emotions, and sensations, all appearing inseparably to
awareness.
Når vi gjenkjenner tilstedeværelsen/ det som er oppmerksom så synes dette å være en formløs bakgrunn, en tåke hvor alt oppstår og forsvinner. I begynnelsen er det vanlig å gå frem og tilbake mellom illusjonen og bakgrunnen,- inne for å erfare historien og det som utspiller seg i karakteren og så ute -som oppmerksomt nærvær, som vitner, uten å være i historien. Når en beveger seg slik,- frem og tilbake så er det på grunn av at man oppfatter seg som to, at man forsatt ser seg selv som separat og ego som aktøren. Vi ser fortsatt selvet som noe separat som ting skjer med og hvor ytre krefter virker på. Poenget er at separasjonene er det som skaper all lidelse og alle problemer, om du slutter å tro på løgnen så er spillet over. Når en gjenkjenner nærværet som ens egentlige ståsted hvor alt oppstår og forsvinner så oppstår det en viss forvitring, en forvitring av selvet. De som så ut til å være to blir nå ett- det samme. Vi ser at ting ikke kommer og går men at alt er tilstedeværelsen. Separasjon kan brukes som verktøy for å se ting slik de i virkeligheten er og vi ser at der ikke er noe annet en tanker, emosjoner, sensasjoner som oppstår i bevisstheten - det vi kan være oppmerksomme på.
Når vi gjenkjenner tilstedeværelsen/ det som er oppmerksom så synes dette å være en formløs bakgrunn, en tåke hvor alt oppstår og forsvinner. I begynnelsen er det vanlig å gå frem og tilbake mellom illusjonen og bakgrunnen,- inne for å erfare historien og det som utspiller seg i karakteren og så ute -som oppmerksomt nærvær, som vitner, uten å være i historien. Når en beveger seg slik,- frem og tilbake så er det på grunn av at man oppfatter seg som to, at man forsatt ser seg selv som separat og ego som aktøren. Vi ser fortsatt selvet som noe separat som ting skjer med og hvor ytre krefter virker på. Poenget er at separasjonene er det som skaper all lidelse og alle problemer, om du slutter å tro på løgnen så er spillet over. Når en gjenkjenner nærværet som ens egentlige ståsted hvor alt oppstår og forsvinner så oppstår det en viss forvitring, en forvitring av selvet. De som så ut til å være to blir nå ett- det samme. Vi ser at ting ikke kommer og går men at alt er tilstedeværelsen. Separasjon kan brukes som verktøy for å se ting slik de i virkeligheten er og vi ser at der ikke er noe annet en tanker, emosjoner, sensasjoner som oppstår i bevisstheten - det vi kan være oppmerksomme på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar