Aktøren forsvant herfra og bildet på et selv som driver historien fremover finnes ikke lenger.
Jeget /selvet pleide å bli sett og bekreftet innenfra og fra andre.
Selvet ble beskrevet som, stolt, sterk, i kontroll, ledende, målbevisst, handlekraftig og klar. Aktøren er nå vekk, forsvunnet, borte.
Fra utsiden blir en forsatt reflektert, nå med nye verb; difus, lys, lett, forvirrende, glad, rolig, trygg, tilstede.
En må være noe.
Den vi tror vi er, sees fra her, som en rosa elefant som alle senser men ingen ser.
Det vi tror vi er, er, ett verb.
I to år lekte hjernen med en rekke spørsmål, hva betyr det for det som skjer om
der er, eller ikke er, en aktør? Det som skjer ser ut til å skje like
enkelt /komplisert som før, så hva betyr det at der ikke er en som gjør? Hva
betyr det å si at der ikke er noen som gjør, at det som skjer, skjer
uavhengig av en aktør. Aktiviteter skjer, hvem betaler og hvem blir betalt når
en jobber? Hvem gjør det som blir utført? Noen kaller dette som gjør for livet eller en livskraft. En kan kalle det som handler og beveger for livskraft,
men hva er det? og hva betyr det at livet gjør? Hva er det som skjer? Hvem er
det da som gjør? Noen ganger skaper vi spørsmål som ikke har meningsfulle svar (Zen Koan): kan gud skape en stein som er
så stor at han ikke kan løfte den? Problemet er at spørsmålet allerede er så fullt av antagelser at man ikke kan svare. Spørsmålet betinger enighet om sannheter som ikke eksisterer fra her, om steiner, om geologi, om gud og om tyngdekraften og ikke minst om
begrensningene i språket. Spørsmålet fordrer en objektiv virkelighet, regler og lover. Oppvåkningen handler om å frigjøre seg fra lovene, enigheten og om å se verden subjektivt.
Det en må finne ut av er: Hvem er det som gjør ting, har du noen tanker om hva
det er? Hva det ikke er? Hvem eier det? Hvor er det? Den "rosa elefanten" er alltid rett foran deg, kan du se den? Sitt med dette, se, kanskje
finner du noe, kanskje ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar