Å Vente

Vi bruker mye av livet vårt på å vente, på bussen, på en ny jobb, på feriepenger, på ferie, på den rette kjæresten osv. Vi er aldri fornøyd og vi kan aldri være i nuet, vi er enten i fremtiden, vi gleder eller bekymrer oss for tenkte ting som vi tror eller håper skal skje eller vi dveler i fortiden og minnes med glede eller ergrer oss over ting som ikke ble helt slik vi hadde håpet,. Dette er plater vi spiller om og om igjen. Når du våkner opp så slutte du å vente, når du slutter å vente så kan du bevege deg inn i nuet, da åpnes en av "portene" og bevisstheten (awareness) kan strømme inn i livet. Når vi finner tilbake til Selvet så skjer ting ikke lenger fra perspektivet "hva vil jeg ha/ oppnå?" men fra et annet ståsted. De er ikke lenger noe individuelt eller kollektiv som er drivkraften (noe en gjør for meg, for familien, for samfunnet, for landet e.l ). En drives av en "rørelse" som til forskjell fra den utadgående bevegelsen er svært enkel, men ikke lett, som er svært kraftfull uten at man føler det anstrengende eller strevsomt, flyt, mønster, orden og kraft uten anstrengelse. Det kjennes som om alt flyter tilbake til sin rette plass og man kaller i øst dette for "The Return of The Tao".- Alt har sin naturlige plass og når jeg slipper taket så flyter alt tilbake til sin rette plass, slik det var men å være.

For å klare å leve bevisst må en lære seg å kommunisere med universet, forstå hva som er indikert- hvordan universet beveger seg. En må lære seg å lese mønster, la seg bevege med kraften, finn mønsteret og flyt med. Før du ser sannheten er du en fisk som ikke kan svømme, en fugl som ikke kan fly. Det innebærer at du slutter å være den du trodde du var og blir den du alltid har vært, du mister deg selv og blir alt annet.

Jeg snakker ikke om at det finnes valg eller en som velger det er heller slik at det som tidligere var tildekket av våre personlige preferanser frigjøres slik at vi ser våre sanne ønsker og blir slik klar over at alt er helt perfekt, akkurat slik vi ville det skulle være. Min intensjon har alltid vært den rådende jeg var bare ikke klar over at jeg ikke hadde som mål å skape for mine individuelle preferanser. Vårt mål var alltid å våkne opp til sannheten og individuelle ønsker er herfra uten verdi - bare resultater av en intensjon. Fra dette ståstedet er det å velge ikke lenger relevant, å være den som får se/ den som ser, er alt.