Hvem er jeg?

Tankene mine anser meg som en egen, selvstendig enhet, født inn i en verden hvor jeg skal forflytte meg  rundt i tid og rom og det eneste jeg vet sikkert er at jeg en dag vil komme til å forsvinne. Jeg er altså et objekt, en blanding av tanker, følelser, opplevelser og oppfatninger. Eller, -jeg er hva jeg tror på og mener. Som separat enhet er en god beskrivelse av jeget en linse, en linse som er preget av ens livsbegrensninger. En anser seg som en kropp / sinn - en mann eller kvinne, høy, kort, sulten, trist, glad, intelligent, ung/ gammel osv - som vet eller ikke vet, opplever gjenstander, andre og verden. Jeg kjenner kroppen og sinnet akkurat som jeg kjenner verden. Jeg er kjenneren av erfaring, kroppen og sinnet er kjent. Det vil si at jeg kjenner tanker, følelser, opplevelser og oppfatninger, men er ikke selv laget av tanke, følelse eller oppfatninger av det ene eller det andre og kan derfor sies å være tom, stille, gjennomsiktig. Jeg er til stede og bevisst (Awareness).

Jeg tenker meg som en åpn, tom plass der alle kamper oppstår og som fysisk plass er jeg ikke påvirket av det som gjøres eller finner sted. Som tomrom har jeg ingen agenda med en opptreden. Det spiller ingen rolle for meg om sinnet er stille eller ikke, om kroppen er ung, gammel, sunn eller ikke, og heller ikke hva som skjer i verden. Jeg lar alle kamper betingelsesløst og upartisk være slik de er. Som tomrom deler jeg ikke de kvalitetene eller skjebnen til de objektene som vises i meg. Jeg vet ikke er tonen som fyller min separate del, den flyter med og beveger seg. Mitt egentlige er ikke født og jeg dør ikke. Kropp og sinn er alltid på reise, men jeg har aldri foretatt reisen. De reiser gjennom meg, men jeg reise aldri med. Jeg er uforanderlig og alltid tilstedeværende, kjenneren av alt som er kjent.